Lata Mangeshkar, stemmen med utallige udødelige tall

En hyllest til Nightingale of India Lata Mangeshkar som fyller 90 år i år.

Når det gjelder å telle Latas udødelige tall, er listen uendelig. (Kilde: Express Archives)

En veldig senior musikkrekordist-venn av meg i Pune fortalte denne historien, som ikke er apokryf. Han hjalp til med å spille inn mange tidligere hindi -sanger i løpet av sin lange karriere. En gang kom han ut av innspillingsrommet med Mohammad Rafi, som nettopp hadde spilt inn en sang for Aakashdeep (1965). Tallet var: Mujhe dard-e-dil ka pata na tha, mujhe aap kisliye mil gaye ... Lata satt der sammen med Majrooh Sultanpuri og komponisten Chitragupt Shrivastav (komponisten Anand-Milinds far). Lata sa: ' Badhai ho, Rafi sahab. Aapne behatareen naghme ko behatareen dhang se gaaya '(Gratulerer. Du sang en fabelaktig sang på en like fabelaktig måte).

En stadig smilende Rafi sa: Shukriya, magar aapko isse behtar naghma mila aur aapne bruk bakhoobi gaaya (Takk, men du fikk et enda bedre nummer som du sang så vakkert). Med disse ordene forlot den stilltiende legenden studioet. Og den aktuelle sangen var så guddommelig vakker Dil ka diya jala ke gaya ye kaun meri tanhai mein , avbildet på Nimmi. De sier at sammenligninger er stygge. Jeg tror også at man ikke må gå inn i slike hårspaltende sammenligninger. Men min personlige preferanse fra denne filmen er Lata Dil ka Diya som pips selv den makeløse Rafi på stolpen for sin sublimt vakre Mujhe dard-e-dil ka pata na tha . Sangen er bare perfekt på alle punkter, enten det var musikk, tekst eller gjengivelse. Lytt forresten også til Dil ka Diya Instrumentalversjon spilt på en hawaiisk gitar av Gautam Dasgupta. Den er tilgjengelig på YouTube.

Slik var Latas mestring over følelser. Jeg bruker 'var' i den forstand at hun nesten har sluttet å synge da dagens kakofoni rister på ørene og musikalske følelser. Hun kaller det shorish-e-kaaynaat (støyen fra universet). Når det gjelder å telle Latas udødelige tall, er listen uendelig. Har zarra apni jagah pe aaftaab hai (hver partikkel er solen i seg selv). Så det er praktisk talt et tilfelle av forlegenhet over rikdom. Man er bortskjemt for valg. Når du hører på det triste nummeret hennes Hai re woh din kyon na aaye (Film: Anuradha , Tekst: Shailendra, Musikk: Pt. Ravi Shankar, 1960), er du planlagt til et skvalleri.

Sangen avbildet på den praktfullt verdige Leela Naidu (poeten Dom Moraes ’muse), og får større betydning. Måten hun uttaler ‘ fra «I denne sangen etterlater det lytterne tryllebundet. Kan du glemme Ajeeb daastaan ​​hai dere, kahaan shuroo kahaan khatam ? Det var en av Meena Kumaris favorittsanger. Lata helte hjertet sitt inn i dette nummeret og foreviget det. Som henne Lag ja galle se phir ... '( Woh Kaun thi , Raja Mehdi Ali Khan/ Madan Mohan, 1964), denne sangen er veldig populær blant kvinner. Her omgår jeg Lag ja gale se ... fordi den nådde kultstatus for lenge siden og kvinner i alle nyanser har sunget den så mange ganger (og ofte så dårlig) at det har blitt litt av en klisje. En annen Lata -sang som ganske enkelt er elsket av kvinner er Dheere-dheere machal ae dil-e-beqaraar ... ( Anupama , Hemant Kumar/ Tekst: Kaifi Azmi, 1966).

Filmet på Surekha Pandit og en alltid upåklagelig kledd Tarun Bose, elsker man fortsatt å nynne denne sangen. Surekha spilte denne sangen på piano, og jeg så en gang en fantastisk vakker iransk dame spille den perfekt på et piano på Jazz-Society, Bombay (beklager, ingen Mumbai for meg). Den persisktalende damen fortalte meg at hun lærte å snakke hindi etter å ha hørt på Latas mesterverk. Slik er Latas overveldende innvirkning på lytterne hennes! Eller hennes to nesten identiske, men ulikt presenterte tall Na jiya laage na ( Anand , Salil Chaudhury / Tekst: Yogesh Gaud, 1971) og Tere bina jiya jaaye na (Film: Ghar , 1978) beviser hennes enorme allsidighet. Du vet kanskje at da Lata kom inn i filmindustrien i Hindi, syntes mange musikksjefer at stemmen hennes var litt for tynn.

Den store sangeren Ghulam Mustafa Durrani, som til og med Rafi etterlignet i sine tidlige sangdager, kalte Lata maheen aawaaz wali naatwaan ladki (en skrøpelig mann med tynn stemme). Durrani (medlem av den berømte Durrani -stammen) var en Pathan hvis forfedre kom fra Afghanistan. Men komponisten Ghulam Haider var sikker på Latas fremtidige storhet. Det var hans vedvarende tro på Latas sangevner at andre komponister begynte å ta hensyn til en jente, senere for å bli en legende. Litt usikker på sin egen sangkunnskap og stemmekvalitet begynte Lata å etterligne Noorjehan, den regjerende sangdronningen på den tiden, men gikk snart tilbake til sin opprinnelige stemme.

I Dhaka, Bangladesh, spurte jeg Runa Laila om hennes oppfatning av Lata som sanger fordi Runa tilbrakte et par år i Bombay og sang noen få hindi -sanger som Ek se badhkar ek ... og fikk en mulighet til å observere barndomsidolet hennes Lata fra nærmeste hold. Hun fortalte meg at bare ved å se på Lata, antar man at hun er en flott sanger. Det er noe med henne som tigger beskriver. Man blir åpenbart ærefrykt. Bare lytt til noen av hennes intervjuer tilfeldig, den grasiøse ydmykheten ( inksaari på urdu) er en integrert del av hennes personlighet. At hun saboterte karrieren til mange kvinnelige sangere er også en påstand som ikke holder vann.

Sangerinnen Lata Mangeshkar med søsteren Usha Mangeshkar ble orientert av musikksjef Chitragupta ved sanginnspilling av filmen SAMSON. (Kilde: Express Archives)

Qateel Shifai (forresten, Latas favoritt urdu -diktere er Qateel og Faraz fra Pakistan) tauser alle de motstanderne med sin passende kopling: Meri roshni ki taab koi laa na saka/ sitare bujh gaye toh mera qusoor kya? - Ingen kunne tørre å tåle min blendende spenning/ Hvis stjerner mistet lysstyrken, hva var min feil? De samme kritikerne 'mente' at Lata ikke kunne synge ghazaler.

Lata dempet dem med ghazalene sine 'Unko ye shikayat hai ke hum kuchh nahin kahte ...' eller ‘Hum hain mata-e-koocha-o-baazaar ki tarah …….’ Apropos, basert på raag Malgunji og Taal Dadra, komponerte Madan Mohan denne ghazal, skrevet av vennen Rajinder Krishn for Adalat (1958). På bildet på Nargis sang Lata alle tre solo -ghazalene til Adalat på en måte som lytterne fremdeles er målløse etter mer enn seks tiår. Madan Mohan hadde Lata i tankene å synge ghazalene. Lata utmerket seg også i duetter. Bare hør nummeret hennes med Rafi: Ye dil tum bin kahin lagta nahin (Film: Izzat , Sahir Ludhianavi/Laxmikant-Pyarelal, 1968). Dette er en sang der den fullverdige ømheten (et oksymoronisk begrep i vokalspråk) av Latas stemme dukket opp så vakkert og musikalsk. Politiker og tidligere CM for Tamil Nadu, avdøde Jayalalithaa spilte også i denne filmen, og det var hennes favorittsang. Eller duetten hennes med Manna Dey i film Raat Aur Din (1967): Dil ki girah khol do chup na baitho koi geet gaao . Lyttere blir fascinert av den naturlige tandem-hurtigheten (kjent som NTQ blant vokalister) i Latas stemme.

hvor mange typer sitroner er det

Høre på Tere bina zindagi se koi shikwa toh nahin med Kishore Kumar (Film- Aandhi , Gulzar, RD Burman, 1975). Gulzars uvanlige og offbeat poesi ble mesterlig stemt og vokalt orkestrert av Lata og Kishore. Alle disse sjeldne egenskapene gjør Lata til en sanger par excellence.

Sumit Paul er en avansert forsker innen semittiske språk, sivilisasjoner og religioner.