Munshi Premchand, hindi 'Upanyas Samrat', er fremdeles moderne

På hans 136 -års fødselsdag i dag, en titt på livet og verkene til Premchand

Forside til Premchands roman ‘Godaan’, oversatt på engelsk. (Hilsen: Google Play)

Rikdom og posisjon spiller ingen rolle her. Alle er like i islam. Så vakker ledelse, så vakre arrangementer! Lakhs av hoder bøyer seg i ærbødighet og stiger sammen ... og det fortsetter. For et fantastisk syn. De kollektive handlingene, deres ekspansjon og evighet fyller hjertet med respekt, stolthet og lykke, som om broderskapstråden og slo alle disse sjelene sammen.

identifisere et tre etter bilde

Hvorfor enke, selv om Mani var urørlig eller noe verre, er hun fortsatt en perle av en kvinne for meg. Vi ser etter erfarne mennesker, men når det gjelder valg av livspartner, anser vi ikke det som en god ting å oppleve det. Jeg er ikke en som ville kvele rettferdighet. Ingen skole kan gi erfaring som motgang. Personen som har en grad fra denne skolen kan lett stole på tømmene i livet ditt. I mine øyne er det ikke synd for en kvinne å være enke ...

Padma var ikke motvillig til luksus, hun hatet avhengighet, hatet tanken på ekteskap. Når du kan nyte livet som uavhengig, hvorfor ikke? For henne kom ikke moral i gleden, noe som var et fysisk krav for henne. Kravet kan oppfylles hvis du finner den rette butikken.

Munshi Premchand, som skribent, var mye foran sin tid, og har alltid vært samtid. Utdragene ovenfor oversatt fra hans tre noveller viser tilstrekkelig omfanget av tankene hans. I 'Idgah' var den hinduistiske Kayasth -forfatteren fryktløst overdådig i sin ros for kulturen i et annet samfunn. Kanskje var samfunnet ikke like polarisert på felles linjer den gangen, men Premchand, dyktig i urdu og persisk, så ting annerledes enn andre. Den hindi litteratøren før uavhengigheten var også ekstremt progressiv i skildringen av kvinner-noen ganger fremhevet forbannelsen til barn/ekteskap som ikke stemmer overens, noen ganger kritisert undertrykkelse og noen ganger forkjemper årsaken til enkegifte. I 'Miss Padma' omhandlet han til og med en utdannet kvinnes oppfatning av gratis sex, inneforhold og alenemorskap.

Premchands kvinner var substansielle - dristige, sterke og med et eget sinn. Mens hans Anandi i 'Bade Ghar Ki Beti' var fornuftig, smart og intelligent, personifiserte Leela i 'Swarg ki Devi' tålmodighet, tilgivelse og offer.

Familien var imidlertid topp for Premchand, og han mente det var kvinnens ansvar å holde flokken samlet og lykkelig. Til tross for at hun er fra en veldig rik familie, svelger Anandi derfor sin stolthet over å stoppe oppdelingen av familien slik mannen hennes søkte etter at hun har en tiff med svogeren sin for ikke å bruke ghee med omhu i matlagingen. I 'Suhag ka Shav' lar Premchand et uutdannet Subhadra ofre sin kjærlighet og posisjon når mannen hennes finner en annen kvinne, og dør for hans lykks skyld.

Premchand hadde en ideell kvinne i tankene, en kvinne som er føyelig, lydig og ren. Han var ganske kritisk til den urbane og vestliggjorte karrierekvinnen.

vokser bær på trær

I 'Miss Padma' vises den uavhengige og bekymringsløse Padma helt alene til slutt etter at partneren og barnets far forlater henne for en annen kvinne. I Shanti vedtar hovedpersonen vestlige livsstiler på ektemannens insistering, men vender tilbake til sitt gamle jeg etter at det går galt på grunn av dette i deres liv.

Historien om Kusum var imidlertid en annen tilnærming. Kusum forlot mannen sin etter medgift og lengtet etter aksept og ba om å være sammen med ham. Premchand godtok i historien at samfunnet hadde drept selvtilliten og selvrespekten til kvinner ved kontinuerlig å lære dem leksjoner om plikt og offer. Han sa på ett sted: Hvis mannen ikke er avhengig av kvinnen, hvorfor skulle kvinnen da være avhengig av mannen?

Premchand var like dømmende overfor menn og fremstilte mange som uansvarlige, egoistiske og egoistiske.

For barn er far et luksusobjekt, som gram for hester, eller ‘mohanbhog (søt)’ for babusen ... Mor er ‘daal-roti’, hadde han sagt i ‘Ghar Jamai’. Han var klar over det faktum at moren var viktigere i et barns liv enn faren.

Premchand mente det var en skribents plikt å kjempe for dem som er undertrykt og fratatt. Mens kvinnens lidelser rørte ham mest, følte han også for andre svakere deler av samfunnet.

Se: Husker Munshi Premchand på hans 136 -års fødselsdag

Han skrev 'Thakur ka kuan' som skildrer situasjonen til en urørlig familie som ikke har lov til å bruke brønnen som brukes av folk i øvre kaste i landsbyen. Nirmala snakker om ondskapen i medgift og ekteskap som ikke samsvarer, som hevdet en hel familie i romanen.

Problemene han tok opp i verkene sine og synspunktene han uttrykte gjennom dem har holdt Premchand relevant til dags dato. Denne sosiale ondskapen med kastediskriminering, som avbildet i ‘Thakur ka kuan’ for rundt et århundre siden, er fortsatt ikke en fortid i landet som så uavhengighet for rundt 70 år siden. Medgift fortsetter også å være en realitet i det indiske samfunnet.

Det er Premchands 136 -årsdag i dag. Premchand ble født som Dhanpat Rai 31. juli 1880 i landsbyen Lamhi i Uttar Pradesh, og skrev nesten 300 noveller, romaner og essays i sin levetid.

svarte kirsebær vs røde kirsebær

Han skrev veldig lite om seg selv, men verkene hans henter mye innflytelse fra hans personlige liv. Moren hans døde da han bare var åtte og faren giftet seg på nytt. Premchand ble gift i en alder av 15 år, tilsynelatende med en kvinne som var eldre for ham. Det sies at han aldri kom overens med kona som til slutt forlot ham og gikk tilbake til faren. Premchand giftet seg senere med en enke, Shivarani Devi, i 1906, og møtte mye motstand. De hadde tre barn, Amrit Rai, Sripath Rai og Kamala Devi.

Mange av Premchands arbeider er oversatt til forskjellige språk og gjort til filmer. Mens 'Shatranj Ke Khiladi' av Satyajit Ray fortsatt er en av de mest kjente filmatiseringene av verkene hans, viste Nirmala seg å være en populær TV -serie som ble sendt på Doordarshan på slutten av 1980 -tallet.

Premchand hadde også prøvd lykken i filmindustrien i Hindi som forfatter. Han skrev historien og manuset til Mazdoor som skildret fattigdom og arbeideres situasjon, og gjorde til og med en cameo i den. Filmen ble imidlertid forbudt etter at den inspirerte møllearbeidere til å stå opp mot eierne. Det var ironisk at den samme filmen skapte trøbbel ved hans egen Saraswati Press i Varanasi da arbeidere startet en streik om manglende betaling av lønnen.

Tekstforfatter og forfatter Gulzar lørdag ga ut manusformatet til Premchands klassikere Godan og Nirmala. Manusene ble skrevet av Gulzar og var en del av TV-serien 26-episoder Tehreer som ble sendt på DD. Manusene er oversatt av Saba Mahmood Bashir for publisering av Roli Books.