Fra Yokohama til Kochi: Historien om en 70 år gammel japansk dansers inderlige Mohiniyattam-forestilling

Hengivenheten og kjærligheten som Hisayo Watanabe har for den autentiske Kerala -danseformen, brakte henne til Kochi for over tre tiår siden fra Yokohama i Kanagawa prefektur i Japan, hvor hun jobbet som bibliotekar knyttet til et buddhistisk tempel.

Iført den tradisjonelle off-white Kerala sari med gylden brokade og enkle smykker, bøyde Hisayo seg først foran en Nataraja-statue før han fortsatte. (Kilde: Vishnu Varma)

På et bestemt tidspunkt mandag kveld virket det virkelig som at 'thulavarsham' (den nordøstlige monsunen i Kerala), beryktet for sin brå begynnelse og preget av blomstrende torden og skremmende lyn, ville ødelegge omgivelsene. Da de kraftige regndråpene dunket på asbesttaket og gardiner flyr i den sterke vinden, ble det lille publikummet i salen litt forstyrret og så seg rundt da været endret seg drastisk til det verre i løpet av få minutter. Men i midten av hallen, helt uvitende om stormen, var 70 år gamle Hisayo Watanabe, som svingte kroppen hennes og perfeksjonerte sine ‘mudras’ til akkompagnement av Carnatic-vokalen. For hun ønsket at ingen hindringer skulle komme i veien for hennes drømmesolo Mohiniyattam-forestilling, en slags 'guru-dakshina' for hennes avdøde lærer Kalamandalam Kalyanikutty Amma, som ble ansett som en doyen av danseformen.

Hengivenheten og kjærligheten som Hisayo har for den autentiske Kerala -danseformen, brakte henne til Kochi for over tre tiår siden fra Yokohama i Kanagawa prefektur i Japan, hvor hun jobbet som bibliotekar knyttet til et buddhistisk tempel. Hennes prøve med danseformen begynte etter at hun tilfeldigvis fikk med seg en forestilling av Deepti Omcherry Bhalla på slutten av 1980-tallet i Tokyo. Den unike ‘lasya’ bhavaen til Mohiniyattam fanget tankene og tok henne først til Delhi og deretter til Thripunithura nær Kochi, hvor hun ble introdusert for Kalyanikutty Amma. Siden den gang har hun ikke brutt en årlig tradisjon for å komme til Kerala og øve på danseformen under lærerne sine.

Kilde: Vishnu Varma

Kilde: Vishnu Varma

Min mor elsket henne. Hun hadde mange utenlandske studenter som kom og dro. Men Hisayo ville komme hvert år. Hun har mye kjærlighet til Mohiniyattam, sa Sreedevi Rajan, datter av Kalyanikutty Amma, som selv er forkjemper for danseformen.

Faktisk har Hisayo sondringen med å mestre dansen fra tre generasjoner av samme familie-først fra Kalyanikutty Amma, deretter datteren Sreedevi Rajan og nå hennes storesøtre Smitha Rajan og Sandhya Rajan.

Men å lære Hisayo, som ikke kan snakke engelsk eller malayalam, var på ingen måte en lett oppgave.

Det er veldig vanskelig å lære en kunst uten å kunne språket. I utgangspunktet kjente hun ikke kulturen, vedaene våre eller historien. Men gjennom mye hardt arbeid og besluttsomhet har hun holdt ut. I dag er hun 70. Tenk på det, sa Sreedevi Rajan til publikum før Hisayo gikk på scenen.

Kilde: Vishnu Varma

Kilde: Vishnu Varma

Mandag kveld dukket det opp en tilsynelatende nervøs, men spent Hisayo bak gardinene for hennes opptreden med et levende orkester på guruens hjemmebane. Ektemannen Tateo Watanabe satt i et hjørne og lydløst videoopptaket av handlingen på et videokamera. Det var den vanlige kjærligheten til India og spesielt Kerala som førte Tateo og Hisayo nærmere hverandre.

Kledd i den tradisjonelle gråhvite Kerala sari med gyllen brokade og enkle smykker, bøyde Hisayo seg først foran en Nataraja-statue før han fortsatte med å ta velsignelsene til Sreedevi Rajan, som også spiller Ilathalam (en mini-cymbal). Med akkompagnement av mridangam (slagverk), fløyte og idakka (slagverk) begynte den japanske septuagenaren sin handling med bønner til Lord Ganesh og gudinnen Saraswathi. Hisayo lanserte seg deretter i 'jathiswaram' i chenchurutti raga, banket hardt på føttene og slo hennes stillinger i den tydelig feminine 'lasya' bhavaen til Mohiniyattam.

Jo, det var øyeblikk i mellom da skjelven i beina hennes eller spesielt de enbeinte stillingene ga henne alderen. Men de er tilgivelige når man innser hvor langt Hisayo har kommet for å dominere kunstformen hun knytter seg så tett til.

Det var den siste 'Ramasaptha' -akten som brakte det beste i Hisayo på mandag. Sammensetningen beskriver i detalj hendelsen på Ramayana som startet fra Lord Rams himmelfart til tronen i Ayodhya, hans overveldelse av Shivas bue, det påfølgende ekteskapet mellom Ram-Sita og kidnapping av Sita av Ravana og den siste seieren i kampen i Lanka.

Så snart vokalisten begynte, fordypet Hisayo seg i handlingen, noen ganger til og med munnet noen av tekstene. Uttrykkene hennes, spesielt med øynene, var feilfrie da hun gjenskapte scenen der flere mennesker, før Lord Ram, forsøkte å bryte Lord Shivas ‘Trayambaka’ bue i et forsøk på å gifte seg med Sita. Med milde håndbevegelser og sensuell svingning av kroppen klarte Hisayo å fange publikums oppmerksomhet, selv om en voldsom storm raste utenfor gangen. Det var ikke et eneste øyeblikk da hun så ut til å glemme trinnene; føttene hennes er i perfekt synkronisering med slagene til mridangam.

Det var i de siste øyeblikkene av handlingen, som skildret Lord Rams forening med Sita etter slaget i Lanka, at Hisayo følte seg overveldet og ble emosjonell. Eyelineren hennes strømmet nedover kinnene, og Hisayo avsluttet forestillingen sin på en følelsesmessig måte da hun dekket ansiktet hennes i hendene, veldig synlig overkjørt av følelser og muligens med tilfredshet med at hun var i stand til å levere en passende 'guru-dakshina' til henne sent lærer. Hun fikk stående applaus med salleien med applaus.

'Dette var oppfyllelsen av hennes livs ønske. Hun ville gjøre dette lenge. Hun feirer det, sa Sreedevi Rajan etter handlingen.

små lavtvoksende eviggrønne busker

Det var ikke mye Hisayo kunne si om handlingen hennes. Jeg gråt fordi jeg er så glad, fortalte en emosjonell Hisayo IndianExpress.com minutter etter handlingen hennes. Dette er en følelse fra hjertet.

Det var flere tårevåt ansikter i publikum også. Du er en inspirasjon for studenter, sa en ung jente blant publikum til den japanske danseren.

I løpet av få dager ville Hisayo og mannen tilbake til øya sitt hjem, tilbake til studentene, hvorav noen er indiske, og lærte Mohiniyattom av henne. Hun er også i ferd med å lære sanskrit for bedre å forstå tekstene til komposisjonene som definerer danseformen. Men hun lover å være tilbake, til et fjernt land borte fra hjemmet som ga henne en lidenskap å leve for.