Kaffepause

På den tiden, rammet av ung kjærlighet og avvisning, skjønte vi lite hvilken innvirkning VG Siddhartha – CCDs grunnlegger og eier – ville ha på de unge.

På CCD møttes elskere og skiltes, venner klabbet på gitaren til langt ut på natten, forsøk på å skrive romaner ble gjort, telefonnumre på papirservietter ble sendt og universitetsnotater kopiert.

Moren min vil være mistenksom og ikke overbevist, sa jeg til meg selv. Hun kan spørre hvorfor et stolt medlem av en te-drikkende husholdning ville besøke en kafé? Det var på midten av 2000-tallet og jeg hadde lovet å møte en daggammel kjæreste på en Cafe Coffee Day (CCD) for å begynne vår datingperiode.

En hyggelig novemberettermiddag dro jeg til sentrale Delhi fra Karkardooma Court-området i øst i Delhi for min første date for unge voksne (YA). Jeg bestilte en 'Cool Blue', en sprudlende blåfarget isblanding, han bestilte en cappuccino, og sammen delte vi en brownie.

Jeg var nervøs for å bli oppdaget av en slektning eller en familievenn til jeg så meg rundt – kafeen vrimlet av YA-par og drakk kaffen sin mens de okkuperte et av de mange koselige hjørnene. Det var ingen til å snuse på oss, det var en uuttalt pakt, en som ble laget på CCD. Et tiår før jeg gikk inn på kafeen for min første YA-date, hadde kaffekjeden etablert sin første kafé i Bangalore i 1996. Siden den gang har CCD sivet inn i hver kosmopolitisk og lag to og tre byer.

På CCD møttes elskere og skiltes, venner klabbet på gitaren til langt ut på natten, forsøk på å skrive romaner ble gjort, telefonnumre på papirservietter ble sendt og universitetsnotater kopiert. På den tiden, rammet av ung kjærlighet og avvisning, skjønte vi lite hvilken innvirkning VG Siddhartha – CCDs grunnlegger og eier – ville ha på de unge.

Mens blader og aviser fortalte oss at vi hadde omfavnet Siddharthas kaffekultur, var alt vi - bybarn - gjorde å omfavne frihet. En slektning beklaget en gang at disse CCD-typene mister veien i livet, mens en annen stolt kunngjorde at siden han lar barna sine henge på kafeer, må han være moderne.

I løpet av årene gikk vi videre fra CCD til Barista, Cafe Mocha, Costa Coffee, The Coffee Bean & Tea Leaf og Blue Tokai. Nå var det en rask motorvei pitstop som ga tilgang til bad, og en kilde til en gjennomsnittlig kopp kaffe på et privat sykehus. Jeg har selvfølgelig holdt meg til den iskalde ‘Cool Blue’.

Men på tirsdag, da nyhetene om savnet av CCD-grunnlegger sildret inn, rant tankene mine tilbake til begynnelsen av 20-årene da CCD ga meg ly fra en fremmed som fulgte meg en halv kilometer i Connaught Place om natten. De ansatte var så snille å tilby meg en kopp kaffe og eskorterte meg til t-banestasjonen.

Og så var det CCD, Chanakyapuri – dronningen av alle CCD-er i Delhi, hvor uteområdet har vært det mest ettertraktede. Det var alltid en fyr som klimpret på en gitar der, og sang en sang fra Bryan Adams toneløst. Lite visste jeg hvor mye CCD vil påvirke en te-drikker, og når man tar farvel med Siddhartha, er det et slikt sug etter min iskalde 'kjølige blå'.