Hvem er det over gjerdet?

Denne romanen om en ung muslimsk kvinne i Gujarati er et samtidsportrett av fordommer så vel som håp.

Den symbolske omslagsdesignen fortjener anerkjennelse. Sett gjennom burkhaen er bare et par øyne - engstelige, forsiktige og går fremover med tillit.

AV S. D. Desai

Tittel: Gjerde
Forfattere: Ila Arab Mehta
Oversatt fra gujarati av Rita Kothari
Utgiver: Zubaan
Sider: 200
Pris: 350 kr

Forslagskraften og en økonomi med ord, en empatisk fremstilling av en gutsy hovedperson, en innsiktsfull uttalelse av islam og den stramme strukturen i fortellingen får leseren til å ønske at han/han kunne lese ferdig gjerdet, Rita Kotharis engelske oversettelse av Ila Arab Mehtas Gujarati -romanen Vaad (2011) i ett møte.

hvor raskt vokser palmer i Florida

Fateema Lokhandwala er en ung jente som vokser opp i en fiktiv landsby, et sted i Saurashtra. Med overbevisning og eksepsjonell utholdenhet hopper Fateema over vaadet eller gjerdet samfunnet hun lever i har reist - om fattigdom, kjønn, religion og analfabetisme. Forfatteren uttaler ikke eksplisitt om dette er en opptøyerroman etter 2002, men portrettet er et samfunn som er delt langs felles linjer.

Fateema forutser Malala i sin sterke tro på utdanning, noe hun manifesterer ved å sette seg et mål og oppnå det stille. Faren hennes er en metallskraper og moren samler inn kumøkk. Men til tross for hennes trange omstendigheter, har Fateema besluttsomhet om å realisere visjonen om å bli et opplyst individ, selv om hun er forankret i familien og jorda hun har vokst opp i. Som individ forstår hun innsiktsfullt alle religioner, men vil gjerne være det et menneske fri for enhver trelldom på Allahs jord.

bilder av østlige redbud-trær

Hun fortsetter med å bryte mange gjerder, ved å finne en jobb i storbyen. Hun signerer en avtale om å kjøpe leilighet når hun innser at mellom de to boligblokkene - den ene for hinduer, den andre for muslimer - kan byggmesteren nyttig få en mur bygd (hvorfor ikke en hage der? Lurer hun.) Fateema veldig motvillig ser ut til å inngå kompromisset om venninnens kajoling, Take the house. Å leve sammen vil få ned fordommer, uvitenhet og forakt og selvfølgelig gjerdet. Gitt hennes overbevisning og tilnærming til alle religioner, høres det ikke ut som et mål som ikke kan nås. Virkeligheten i Gujarat og andre steder er imidlertid slik at den ikke virker mulig i overskuelig fremtid.

Kunst hjelper til med å skjære, selv om sakte, forankret fordommer, mistillit og ufølsomhet. Overbevisningen til romanforfatteren og oversetteren gjenspeiles i det forsiktig flytende språket. Motsetningen til Fateema er hennes bror Kareem, som blir terrorist uten noen åpenbar grunn unntatt eksponering og hjernevask.

Historien hans fortsetter imidlertid å styrke hennes tro på vidya. På toppen av Girnar -fjellet, som husket synet av jomfruen som et frodig grønt hav og pustet inn duften, følte hun seg strødd over landskapet, stykker av henne spredt, men også sammenhengende i en ny form, formen til Fateema. Hun innser som arver av denne multireligiøse arven at læren til Koranen og andre religiøse tradisjoner, inkludert vedikken, er en i å si: La det ikke være vold ...

En skuespiller gjør parakaaya-pravesh (kommer inn i kroppen til et annet vesen) for å være en karakter. En kreativ forfatter skisserer en karakter og lar seg deretter drive inn i livet hans med brahmaanand-sahodara, den estetiske nytelsen som er knyttet til åndelig lykke. Ila Mehtas stil har understrømmen av den gleden. Oppmuntrende, for gujarati -litteratur er stort sett ubekymret for traumer det muslimske samfunnet lider. Gujarati -hinduistiske lærere som støtter Fateema i hennes kamp, ​​gir faktisk et friskt pust.

Kotharis engelske oversettelse, til tross for mindre ulemper forårsaket av aksepterte trykkonvensjoner og noen få trykkfeil, leser det som et originalverk. Med den sosiale bekymringen hun deler med romanforfatteren, antar forfatterskapet hennes en lett flyt og en tone som stemmer. Det er interessant å observere hvordan hun overfører originalens alminnelige smak til oversettelsen, til tider ved å beholde ord på kildespråket.

Den symbolske omslagsdesignen fortjener anerkjennelse. Sett gjennom burkhaen er bare et par øyne - engstelige, forsiktige og går fremover med tillit.

SD Desai er en forfatter med base i Ahmedabad

hva blir grønne larver til