Ron Rutland (t.v.) med James Owens. I 111 dager nå bærer James Owens (28) og Ron Rutland (44) rundt den offisielle fløyten som skal starte åpningskampen mellom Japan og Russland i Rugby -VM i 2019. Rutland trekker ut fløyten og legger den på verdenskartet som han har spredt på bordet. Dommeren vil blåse den samme fløyten i kampen som avholdes i Japan 20. september senere i år. Rutland peker fingeren mot London, byen hvor duoen startet sin 20 000 km lange reise for 111 dager siden. De to har nå landet i India etter 10 300 km. Planen er å fullføre reisen på 231 dager.
Rutland er fra Durban, men har tilbrakt mye tid i Cape Town. For noen år siden startet jeg bloggen min - ‘Fat kid on a bike’ - siden jeg pleide å sykle mye. Før Rugby-VM 2015 gjorde jeg en egenfinansiert sykkeltur til London. Dette endte på Twinkenham Stadium. Denne gangen, da vi startet fra Twinkenham, visste vi at denne turen på 20 000 km vil bli mye tøffere. Jeg har brent for eventyr og rugby hele livet, og dette er en mulighet til å oppleve begge deler, sier Rutland.
De to syklistene i Usbekistan Som ansatt i et eventstyringsfirma i Sør-Afrika ville Rutland se rugbyarrangementer i Sør-Afrika og planla ofte sykkelturer over korte avstander rundt Cape Town. Legg turen fra Sør -Afrika til England i 2015 før Rugby -VM, Rutland pådro seg en hofteskade i fjor. Derfor måtte jeg starte fra bunnen av for å forberede meg på denne turen. Som syklist forstår man at det ikke er som en vanlig tur, og man står overfor forskjellige utfordringer når det gjelder høydeøkning og værforhold, bortsett fra å planlegge stoppene på ruten. Men så får man tid til å tilbringe på veien, møte forskjellige mennesker fra forskjellige kulturer, noe som ikke kan gjøres i bil eller annen transportform, sier Rutland.
Med 2019 -utgaven av Rugby -VM som fant sted i september 2019, planla sør -afrikaneren turen og fant støtte fra en av turneringens offisielle sponsorer. Rutland fikk snart selskap av en annen rugbyentusiast, Owens, som er basert i Vietnam. De to brukte timer på å krite ut rutene og andre krav til turen. Ideen til denne turen kom i april 2018, og det tok oss seks måneder å planlegge turen. Vi ville ikke hoppe over noe land og nå en dag før VM starter i Tokyo, deler Rutland.
Turen startet 2. februar og de siste 111 dagene har syklistene krysset 20 land inkludert India, Tyrkia, Iran, Usbekistan, Tadsjikistan, Kina og Pakistan blant andre. Med temperaturer fra null grader til 10 grader i Europa og Iran bortsett fra Tadsjikistan, syklet duoen mer enn 100 km hver dag. Da vi startet, var temperaturen lav i Europa. Bortsett fra den fysiske utfordringen var det også mentalt tøft. En av de tøffeste delene av turen har vært å sykle gjennom Pamir -motorveien i Tadsjikistan, hvor vi syklet i en høyde på 4000 meter i en uke med dårlige veiforhold og mindre luft å puste, sier Owens.
Den offisielle fløyten for åpningskampen i Rugby -VM Fra å sove under flyover i Iran til å sykle i snøen, så duoen alt. Av de 111 dagene hadde de to 11 hviledager, hvorav fem skjedde på grunn av stengingen av grensen mellom Tadsjikstan og Kina. Turen har også sett syklistene få høyder nær 4000 meter og bratte nedstigninger, for eksempel fra Kunjareb -passet i Pakistan. Vi var i Tadsjikistan og Kina stengte grensen på grunn av Labor Day -ferier. Etter å ha krysset Khunjareb -passet i Pakistan, i en av landsbyene i Gilgit, lekte noen av barna med rugbyballen som vi bærer, og ballen gikk inn i elven Indus. Ungene svømte i elven og hentet ballen. Vi bar på to baller, og vi ga en av dem til barna, sier Owens.
Denne uken skal de to krysse inn i Nepal fra Uttar Pradesh før de kommer tilbake til India ved Panitanki-grensen nær Darjeeling. De vil deretter krysse de nordøstlige statene før de går inn i Myanmar ved Morey i Manipur. Og Rutland finner bare én ting i samsvar med de 27 landene de reiser til. Folk er fantastiske. Enten vi snakker om Storbritannia, Frankrike, Tadsjikstan, Kina, Pakistan eller India, viser ikke de forhåndsdefinerte forestillingene om forskjellige land virkeligheten. 99 prosent av folket i disse landene er flinke, og det var de som tilbød oss mat og overnatting uten å kjenne oss. Det ga oss en mulighet til å samhandle med lokalbefolkningen og nyte maten. I Iran slet vi med frostskader under snøfall. En eldre mann stoppet bilen sin og ba oss sette oss inn i den. Vi fortalte ham at vi ikke kan gjøre det. Han jublet og kjørte bak oss en stund. Lignende ting skjedde også i India, da vi kom inn på Amritsar og folk ville tilby oss mat og sykle med oss for å motivere oss, avslutter Rutland.
hvilke planter bringer lykke til