Røde brevdager

En fornyet interesse for sovjetisk barnelitteratur på tvers av generasjoner har drevet frem en bok du må ha og en ny dokumentar

Rajadhyaksha; Deshpande, Rane

I sitt essay fra 2005, First Love, for n+1 magazine, forteller forfatteren Pankaj Mishra om barndommen på 1970- og 80 -tallet, tilbrakt i en nordindisk jernbaneby som manglet farge og karakter; og hvordan et blad fra et fjerntliggende land lovet sjansen for et bedre liv. Ved å abonnere på Soviet Life, et nyhetsbrev som fremmet russiske prestasjoner innen vitenskap, landbruk, sport og litteratur, begynte Mishra å lengte etter et liv i Sovjetunionen.

dvergblomstrende busker for delvis skygge

Jeg så et fotografi av Turgenjev gå nedover en lang rett sti skjønt høye bjørketrær. Bildet, som antydet dager med arbeid og refleksjon, fengslet meg lenge ... På fryktelig varme dager forestilte jeg meg at jeg gikk langs snødekt Nevsky Prospekt i en frakk. Andre dager så jeg meg selv studere til å bli ingeniør i Leningrad og deretter slå meg til ro med en av de vakre unge pionerene i turkmensk drakt, skriver han.

En illustrasjon fra en sovjetisk bok

Forfatter og utgiver V Geetha siterer Mishra i boken 2017, Another History of the Children's Picture Book: From Soviet Lithuania to India (Tara Books), skrevet med Giedre Jankeviciute. Boken er et fantastisk dypdykk i ideologien, metodikken og produksjonssystemet som Sovjetunionen søkte å spre sine ideer og idealer til steder under dets kommunistiske styre, så vel som til vennlige nasjoner som India. Den sovjetiske forlagsindustriens oversettelsesfløy, Foreign Languages ​​Publishing House, forsto at den eneste måten den russiske statens livsstil kunne resone med dens brede lesertall var hvis historiene ble fortalt på lokale språk. Grupper av (indiske) oversettere ble invitert til Sovjetunionen, hvor de bodde og arbeidet i flere år ... disse mennene og kvinnene ble matet, kledd, innkvartert og støttet av Sovjetstaten. Bøker som ble produsert ble gjort tilgjengelig i India til ekstremt lave priser, og distribuert gjennom forlag, hver med et bestemt venstreorienteret perspektiv, skriver Geetha.

Spore opp tidligere oversettere som jobbet med sine favoritt sovjetiske bøker er tre venner, Prasad Deshpande, Nikhil Rane og Devadatta Rajadhyaksha, som i filmen Dhukyat Haravele Laal Taare (Red Stars Lost Behind the Mist) utforsker sovjetisk barnelitteratur i Marathi . Den 39 minutter lange dokumentaren ble nylig vist på Godrej Auditorium i Mumbai ved Godrej Archives. Min mor hadde trygt oppbevart en haug med barndomsbøkene mine, inkludert noen sovjetiske bøker, i et skap. Rundt 2006 fant jeg dem igjen. Jeg lurte på hva som skjedde med disse bøkene? På internett kom jeg over noen blogginnlegg om dette emnet. Interaksjon med noen bloggere/kommentatorer førte til opprettelsen av Facebook -siden 'Soviet Literature in Marathi'. Nikhil og jeg koblet til via denne siden. Noen måneder senere møtte Prasad (som Nikhil kjente siden høyskoletidene), Nikhil og jeg, sier Rajadhyaksha, en finansproff i Mumbai.

Marathi -oversettelse av The Vixen and the Cuckoo

Jeg husker at jeg kjøpte disse bøkene fra Majestic Book Fair i Vile Parle og andre utstillinger som ble organisert på skolen, sier Deshpande, filmskaper og grafisk designer, som foreslo at de tre skulle lage en dokumentar. Vi kriterte ut tre avdelinger med hensyn til disse bøkene: oversettelse, illustrasjon, produksjon og distribusjon. Vi listet opp navn på personer som kunne snakke om dette emnet og intervjuet dem, sier Rane, HR -profesjonell. Dokumentaren består av samtaler med de som er involvert i økosystemet: oversettere og forlag som jobbet på Lokvangmay Griha, som utgav flere titler med sovjetiske forlag som Raduga.

Vi kom til og med i kontakt med en russibasert oversetter som hadde oversatt bøker på 1980-tallet, og med en tidligere leder ved den sovjetiske organisasjonen som hadde ansvaret for distribusjon av bøker i utlandet, sier Rajadhyaksha. Filmskaperne planlegger å vise dokumentaren på forskjellige offentlige fora, inkludert skoler og kulturelle organisasjoner.