Satt på et bindestrek

Bindestrek gir deg veldig lite plass, men diktere har aldri trengt mye. De nøyer seg. Plassen de krever er intern.

Poeten i en privilegert posisjon, som ser avvakt på privilegium, må jobbe mot dette for ikke å gjøre medfølelse til medlidenhet, empati til nedlatelse.

Book- Heart's Beast: Nye og utvalgte dikt
Forfatter- Saleem Peeradina
Publikasjon: Copper Coin
Sider: 184

Saleem Peeradinas beste poesi har en sterk sosial bevissthet som jobber i den, som noen ganger fører krig mot bildene som gir verket hans sin styrke. Poeten i en privilegert posisjon, som ser avvakt på privilegium, må jobbe mot dette for ikke å gjøre medfølelse til medlidenhet, empati til nedlatelse. Peeradina glir aldri inn i den enkle modusen for andre, men han ser ikke bort. Denne følelsen av ikke -tilhørighet er ikke bare en del av å ha en bindestrek identitet. Det er for eksempel min påstand at alle i India har en bindestrek identitet, som skiller seg over kasteens blodjernlinjer, klassens krasse linjer, kartografens linjer på kart. Saleem Peeradina satt på en bindestrek lenge før han forlot India og flyttet til Canada.

Bindestrek gir deg veldig lite plass, men diktere har aldri trengt mye. De nøyer seg. Plassen de krever er intern. Først gir de seg selv et stort interiør, og Peeradinas går fra Bandra til Canada. Det neste kravet er plassen du må gjøre i hodet ditt for poesien, en lesers gave av plass. Peeradina som poet-profet skrev om populærkultur i et dikt-'The Real Thing'-før vi visste at vi hadde populærkultur: Tenk på intoleranse/ Det er lett å lære/ og hvis det utvikles langs riktige linjer, utrolig/ lett å tro på ...

Vi tror. Dette er en poet som snakker til oss ut av tiden. Han har sin plass i hodet mitt, og hans tidlige arbeid brenner fremdeles der og får ny mening når jeg leser disse diktene igjen. For jeg har også forandret meg siden jeg først leste First Offense, og så har Peeradina -diktningen i hodet mitt også endret seg.

Men det er en ny Peeradina på jobb her også, og jeg er ikke sikker på at jeg har funnet veien til dette arbeidet. 'Datterens klagesang' ber deg om å ta inn sitatisten og jobbe med magien din. Du må ta den syke moren, det sprukne taket, det uforsonlige bofellesskapet, frierne som ikke kommer tilbake for kvinnen i midten av trettiårene og gir dem liv. Peeradinas nye diksjon er bevisst grad null. Jeg ville føle med denne kvinnen. Jeg kunne ikke. Hun tilbød ikke noe kjøp. Jeg falt ned i en skillet. Ta åpningslinjene til ‘Tavva’:

I min nåværende form er jeg ti centimeter i diameter, med en skånsom/ kurve fra ende til annen. Jeg har fettere som er større og kommer/ Med trehåndtak. De som brukes på restauranter og ved/ langs gatekjøkken kan være 3 meter brede og er generelt/ flatbunnede.

Hva skal man gjøre med denne resolutt samtaletonen? Å lese et dikt er å endre måten du oppfatter verden på. Hvordan vil du se ut nå på en tavva? Vil du tenke på denne linjen:

vis meg et bilde av et lønnetre

… Jeg kan snu pannekaker, omeletter, dosas, pannekaker/ chappatis, stekt fisk og mye mer.
'Mye mer'? Hva gjør ‘mye mer’ i dette diktet? Hvordan legger det til noe annet? Det vanlige svaret er diktets rytmer. Jeg prøvde å lese disse linjene høyt for å lyde rytmene. Jeg feilet. Det må være meg.
Jeg leste ‘In Ros of Persimmons’. Ingenting Peeradina sier i dette, og diktet om bananer setter noe preg på frukten. De apercus paraderer som dikt. Jeg har nå lært å vente på at persimmoner skal modnes, hvordan jeg lager bananfritter og at det modne vaniljesaus -eplet kan knuse meg i hånden.

Det er et flott dikt i 'The Lesson', et dikt som tar utgangspunkt i representasjon, fra usannsynligheten i universet vi lever i, fra umuligheten av å noen gang fange det hele og forplikte det til papir. Diktet tar tonen i instruksjonene, tegner jorden, månen, solen, planetene, 'et flekk for å markere Melkeveien'.

Men du er ikke ferdig ennå. Brett dette arket/ for å lage en origami -due og slipp denne budbringeren/ ut i himmelen. Det vil raskt nå et forsvinningspunkt/ flyr mellom milliarder av andre bevingede skapninger/ som hver bærer sitt eget univers.

Jeg er endelig hjemme. Et annet Peeradina -dikt bråker i hodet mitt.